Silver Linings Notebook

Min sølvkantede dagbok – fra livet med brystkreft

Brystkreft er visst ikke bare brystkreft

rontgen-1

Trodde du – som meg – at brystkreft var èn sykdom? 
Så enkelt er det altså ikke.
Avhengig av hvor i brystet kreftcellene oppstår, hvordan de er bygd opp, hvor aggressive de er, og hvor lenge de har danset salsa rundt i kroppen, kan man klassifisere og behandle.
For hvert eneste tilfelle, skreddersys det en egen behandling.

Når jeg fant «klinkekula» mi, begynte jeg å søke opp informasjon om sykdommen, og druknet rett og slett i medisinske termer og forkortelser.
Jeg tar meg vann over hodet hvis jeg skal prøve å forklare, så se heller litt på denne siden som forklarer sånn passe forståelig.
Jeg advarer samtidig om at dette innlegget er fullt av lenker til nettsider, som jeg anbefaler at du skummer igjennom.
.

Jeg tenkte jeg skulle forklare litt kort om min type brystkreft, og hvordan behandling jeg får for å bli frisk.
Først og fremst er min brystkreft klassifisert som en trippel negativ
Det som er greia med denne typen, er at den ikke reagerer på hormoner, og dermed ikke kan behandles med antihormoner, som andre typer brystkreft kan.
Cellegiftbehandling har derimot veldig god effekt. Kreftceller deler seg nemlig raskere enn friske celler, og med denne typen brystkreft deler cellene seg ekstra raskt, ergo er det enklere for cellegiften å «kjenne igjen» disse cellene, og ødelegge dem.
Denne krefttypen er sjeldnere enn andre typer brystkreft, oppstår oftest hos yngre kvinner, og har også større sannsynlighet for tilbakefall.
Se gjerne hvordan Mia forklarer trippel negativ brystkreft, for hun forklarer det så mye bedre enn meg.

Til slutt er det allerede avklart at jeg ikke har en arvelig type kreft, hvilket betyr at jentene mine heldigvis ikke har større sjanse for å få brystkreft enn det alle andre har. Dette avklares ved gentesting, som man får tilbud om å ta, når diagnosen er stilt.

Og hvordan behandling får jeg mot dette? 
Jeg har gjennomgått en operasjon, hvor klinkekula og brystvevet rundt den er fjernet. Dette kalles en brystbevarende operasjon. Det var ikke nødvendig å fjerne hele brystet, og et eventuelt tilbakefall kan man få selv om hele brystet er borte, ergo har det ingen betydning.

Videre ble det fjernet en lymfeknute under armen, som defineres som vaktpostlymfeknuten. Hvis det er spredning til lymfene, vil dette synes på denne første lymfeknuten. Hvilken lymfeknute som er selveste vaktposten, påvises ved å sende et radioaktivt stoff fra brystet og ut gjennom systemet, og denne aktuelle lymfeknuten vil dermed «light up like a glowstick».
Min vaktpostlymfeknute var skinnende ren, og konklusjonen er derfor at det ikke er noen tegn til spredning.

For å være helt sikker på at det ikke har forvillet seg noen kreftceller ut av brystet, og for å eventuelt ta livet av disse, får jeg likevel cellegiftbehandling.

Jeg startet med en type som heter EC90.
Denne får jeg hver tredje uke, totalt fire ganger.
Vanlige bivirkningene er at håret faller av, man blir kvalm og dårlig, og immunforsvaret går helt ned i null.
Siste behandling av EC90 skal jeg ha 19. april, og det skal bli en enorm fornøyelse å krysse den av lista, for den tar virkelig hardt på, både fysisk og psykisk.

Etterpå skal jeg fortsette med en annen type cellegift, Taxotere.
Her er det også ymse bivirkninger, og det er også vanlig med senskader etter disse. For å unngå det værste har jeg fått råd om å ta hyppigere og lavere doser, og det rådet velger jeg å følge. Dermed skal jeg antagelig ha denne cellegiften ukentlig i 12 uker.

Når cellegiftbehandlingen er overstått har jeg tenkt å sprette en flaske champis!
Da gjenstår det nemlig bare stråling.
Strålebehandlingen utføres daglig, vanligvis over en tidsperiode på 3-5 uker.
Da blir jeg ukependler i Bodø, som er det nærmeste sykehuset som tilbyr denne behandlingen. Når strålingen er overstått er vi antagelig kommet så langt som Oktober, og jeg kan sprette en enda finere flaske champis. Da er jeg nemlig ferdig med all behandling, og kan endelig begynne å leve normalt igjen.

Senere vil jeg bli fulgt opp med årlige kontroller.
Kreftsykepleier i Bodø sa «Vi har aksjer i puppene dine nå», så da vet jeg hva jeg skal ha som førjulsrituale i all fremtid.

For å klargjøre kort, ettersom jeg allerede har fått noen spørsmål;
– Nei, jeg er ikke frisk, selv om jeg pr. definisjon er kreftfri.
– Nei, jeg er ikke begynt å jobbe igjen.
Men jeg er godt i gang med prosessen som skal få meg frisk og rask igjen, og jeg gleder meg over alle fremskritt!

Hva angår muligheten for tilbakefall, så må jeg bare ta det som det kommer.
Ingen av oss har garantier for hvordan morgendagen blir, og ingen av oss kan vite om vi får være ca. friske, og leve til vi blir 100 år.
Vi må bare ta det som kommer, og gjøre det beste ut av det vi har idag.
Og gjerne sprette en flaske champis nå og da for å feire et eller annet!

 

Kategorier:2016, Brystkreft, Cellegift, Trippel Negativ, Underveis

Stikkord:, , , ,

12 svar

  1. Huffameg og takk!
    Takk for at du klarer å være saklig og informativ. Som klarer å roe ett søsterhjerte – litt. Trippel negativ har bitt seg fast i hodet mitt og det har nesten slått rot.
    Jeg blir så glad for at du er så positiv – trøstende – saklig.
    Og champis skal jeg bidra med 🙂

    Likt av 1 person

  2. Takk for at du forteller oss andre om hvordan du har det med din sykdom.,litt vanskelig for meg og forstå hvrfor det måtte bli du som ble syk, kreften spør ikke om hvem du er,

    Likt av 2 personer

  3. Helt klart at ingen kan forutsi hvem som blir sjuke. Og ei heller klandres.
    Vi må bare gjøre så godt vi kan for å akseptere og støtte den som er sjuk på alle måter.
    Da er også sjukdommen oftest lettere å bære for den sjuke.
    Takk for at du deler med oss Trine. Masse klæmma. 🙂 ❤

    Likt av 1 person

  4. Dette fikser du! En kur av gangen. Og sjampis må til. Jeg har bursdag på søndag (endelig 53 år 😜) og har invitert masse folk. De må ha med kake og Prosecco/vin selv. Jeg har bare krefter til å sitte pent i en stol, men her skal det feires og leves ❤️ (på t-banen på vei til cellegift) 😘

    Likt av 1 person

  5. Genialt!! Ja til champis, og ja til alle små og store feiringer!! 😀
    Bestemmer meg herved for tilsvarende løsning i desember….
    Da kan jeg jo dessuten feire at det er et helt år siden jeg oppdaget klinkekula, noe som en kompis betegner som å ha vunnet i lotto (altså; at jeg i det hele tatt fant den)! 🙂

    Likt av 1 person

  6. Flotte sterke TØFFE du som har delt det her, eg syns du e beintøff og sterk. Så godt å se at du får den støtten du fortjen og ikke minst vil eg send deg en stor superklem 🙂 Masse god bedring og bruk dagan til det du har mest lyst til! :-)) Du e ei flott dama Trine!! Det har eg alltid syns 🙂 Stå på og ikke gi deg, den her kampen vinn DU!

    Likt av 1 person

Tilbaketråkk

  1. Milepæl!! – Silver Linings Notebook

Legg igjen en kommentar