Silver Linings Notebook

Min sølvkantede dagbok – fra livet med brystkreft

Til helvete og tilbake igjen

2e6b0ec50d4e0853e1c8e6454c34de36

Jeg har drøyd dette innlegget en stund.

Ville kjenne litt på det, før jeg satte ord på alt.
Kjenne etter hvordan jeg har det, og se det litt an. Kjenne om det bruste og boblet i kroppen og hodet, om lettelse og glede slo seg til ro eller ikke. Jeg kunne jo ikke vite.
Men nå er det dags!
Det bruser og bobler ikke, men jeg føler en ro som jeg ikke har kjent på en stund, og det er godt.

Pr. definisjon er jeg nå kreftfri. KREFTFRI.
Ferdig med all behandling. Ikke flere daglige, ukentlige eller månedlige avtaler å forholde meg til. Jeg kan – i teorien – gjøre hva jeg vil, når jeg vil, uten å måtte justere alt inn etter en stram timeplan.

Sitter liksom og kjenner etter om det nå er mulig å puste igjen. Føle at kreft er et tilbakelagt stadum. Jeg er kreftfri nå.
Men betyr det at jeg er tilbake på scratch? Frisk?

Nei. Jeg kommer aldri tilbake til utgangspunktet. Kan aldri ha det ugjort.
Men nå kan jeg endelig begynne å reparere måneder med nedbryting. «Kvinne meg opp». Gå dørstokkmila. Møte hverdagene. Ta livet tilbake.
Ut å gå, kjenne frisk luft i ansiktet, krangle med dårlig kondisjon, vonde ledd og muskler. Trene kroppen. Trene hodet. Det tar nok litt tid, men tid har jeg forsåvidt nok av.

Klinkekula som satt i brystet.
Den første gnagende magefølelsen, og bekreftelsen av den.
Jula, som skulle bli så fredfull og fin, men som jeg nesten ikke husker noe av.
Operasjonen som fjernet det stygge som vokste i kroppen min.
«Medisinen»som gjorde meg så uendelig syk og kraftløs.
Alt dette har såklart gjort noe med meg.

Alt dette har også gitt meg noe. Mye.
Jeg har blitt kjent med fantastiske mennesker. Folk jeg antagelig ikke ville møtt uten den ekstra vekta jeg brått fikk i ryggsekken. Flotte kvinner og menn som enten bærer den samme vekta, eller hjelper oss andre å bære.
Jeg har opplevd at Norge er et godt land å bo i, når man blir alvorlig syk. Ikke best i verden på alle måter, men det får bli en annen diskusjon. Alle tidsfrister i det som kalles «pakkeforløp for kreft» er holdt, og jeg har følt meg godt ivaretatt av hele systemet.
Jeg har en fantastisk ektemann/kjæreste/bestevenn og de aller beste jentene en mor kan ha. Jeg har en mamma og fire søstre som har stilt opp for meg på hver sin unike måte. Jeg har et stort nettverk som har heiet meg i mål, og gode, nære venner som har vært tilstede for meg.
Jeg har så mye. Ikke alle har så mye som meg.

«Man får ikke mer enn man tåler», var det èn som sa. Der og da fnøs jeg av det.
Det har vært en utrolig tøff tid, men sett i dagens lys, har det styrket meg.
Nei, jeg kan aldri ha det ugjort, men jeg kan ta det med meg videre. Leve med de erfaringene jeg har fått, enten jeg ville ha dem eller ikke, og bruke dem til noe godt.

Jeg har vært i helvete, og kommet meg tilbake igjen. Det lærer man et og annet av.

 

Kategorier:2016, Brystkreft, Etter, Mellomtiden, Trippel Negativ, Underveis

Stikkord:, , , ,

11 svar

  1. Vi kom oss igjennom! Nå skal det levas 👍

    Likt av 1 person

  2. Gratulerer!
    Frisk- ett ord å smake på, kjenne på og tenke på. Man må sannsynligvis ha vært syk for å forstå begrepet frisk. Og det kan ta tid før det synker inn når man har levd på eggen mellom å være frisk og veldigveldig syk. Nyorienteringsfasen er den perioden du nå oppholder deg kan kalles. Nå har du kjempet og vunnet! Du er kommet ut på andre siden med en helt annen innsikt enn det du hadde for bare ett år siden og familien din og du skal bearbeide dette siste året. Som sterkere og mer sammensveiset. Med større innsikt, både om selve sykdommen, men også om redsel og tålegrenser. Dere har vært sammen i helvete – på hver deres måte, og dere må bruke den tiden dere trenger nå for å lande. Fortsett å del, støtte og vær glad i hverandre. Lykke til med neste fase❤
    Superstolt og veldig glad i deg 💕💖💕

    Likt av 1 person

  3. Du er så flink med ord,godt og få satt de på papiret og vi kan følg prosenn din og det du har vært gjennom.Hilsen mamma.

    Likt av 2 personer

  4. Reblogged this on astridhoff.no and commented:
    Ja, der er jeg også. Eller her. Men det er et år siden jeg var ferdig med den intense behandlingen. Fremdeles sitter jeg fast i startgropen. Den er seig å komme ut av!

    Likt av 1 person

  5. Hei og gratulerer med seier. Det du har opplevd og delt med oss alle det siste året, har satt mine tanker i endring. Har tenkt masse på deg og familien. Vært kjempe redd, for deg, men også for meg selv. Sliter med mitt, men har ikke så langt vært igjennom det du har. Heller håper jeg ikke det skal skje, men er blitt mer redd…nesten så jeg ikke tørr kjenne etter om det er noe feil med puppene mine. At de henger og slenger, ja det har jeg for lengst akseptert som et friskt tegn. Fornøyd så lenge jeg er frisk, tross alt! Uansett så er din blogg og deling med verden utrolig sterkt og viktig lesing. Tusen Takk for det. Stå på og Lykke til videre og klem til ei sterk, flotte dame.

    Likt av 2 personer

    • Tusen takk, Lena!! ❤
      Utrolig godt med slike tilbakemeldinger…
      Om jeg har klart å vekke noe hos deg, er det en bra ting. Da har jeg oppnådd noe med å være åpen om meg selv!
      Ikke engst deg unødig, og ikke sloss mot tyngdekraften, det er uansett nytteløst… 😉
      Hos oss er kaffen alltid klar, forresten!!
      Stor klem tilbake ❤

      Likt av 1 person

  6. Takk for at du deler. Kanskje er det slik, at man må oppleve noe eksistensielt, for virkelig å leve. Man oppdager hva som egentlig er viktig. At det meste som folk streber etter, i grunnen er bagateller. Jeg har jo ikke opplevd det samme som du. Men jeg tror jeg har noen av de samme erfaringene. Man kommer i en situasjon som gjør at man må ta en grundig blikk på livet. Sortere bort uvesentligheter, og klore seg inn til kjernen. Og det er å kunne se seg selv i speilet hver eneste morgen og si «I dag skal jeg ha en fantastisk dag». Livet er fan ikke for pyser. Men belønningen står i forhold til innsatsen. Godt å ha deg tilbake. Og så regner jeg med at drillpiken snart er klar for nye utfordringer 🙂

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar