Til helvete og tilbake igjen
Det har vært en utrolig tøff tid, men sett i dagens lys, har det styrket meg.
Nei, jeg kan aldri ha det ugjort, men jeg kan ta det med meg videre.
Underveis
sub rosa…
For man vet ikke bedre. Og noen trenger kanskje heller ikke å vite.
Mange går gjennom tiår etter tiår, uten å møte særlig motgang, og har dermed små muligheter for å forstå.
Polyannasyndromet
Jeg lider antagelig kraftig under Polyannasyndromet. Jeg omfavner det. Trenger det.
Stille stund
Den stille stunden lover så mye. Og innfrir så ofte.
Kaffekoppen er varm å holde i. Føttene på bordkanten.
«Spede spira lyt få stå»
Klippemaskin og barberhøvel kom fort frem, og da vi dro på festen, var jeg ikke lengre den med det korteste håret!
Papirbryllup
…for better for worse, for richer for poorer, in sickness and in health, to love and to cherish…
#SjekkDeg
Vardesenteret er gull verdt, og det eneste jeg ikke liker med det, er at vi ikke har et her hjemme…
Tanker om omtanke
Det er ingen riktig eller feil måte å vise omtanke på, så lenge man viser at man bryr seg. Det gjør en grå dag litt lysere. En kald dag litt varmere. Et liv litt mere levd.
Milepæl!!
Siste pose av «The Red Devil» er på plass i kroppen, og det blir fantastisk å endelig være ferdig med den.
Brystkreft er visst ikke bare brystkreft
Trippel negativ brystkreft er sjeldnere enn andre typer brystkreft, oppstår oftest hos yngre kvinner, og har også større sannsynlighet for tilbakefall.
Bittelitt kontroll
Etter at jeg fikk diagnosen skjønte jeg fort at det var mange ting jeg ikke hadde kontroll over lengre, så jeg bestemte meg for å ta styring over de få tingene jeg kunne kontrollere.
3 av 4
Men nå er det værste over, jeg sitter her med min første kaffekopp på fire dager, og den smaker litt godt, i hverfall.
Påskefri
Fem dager ekstra før neste giftsprøyte, førte til fem ekstra dager der formen var upåklagelig, humøret var på topp, og jeg kunne kose meg med familien min!
Jo takk, det går opp og ned….
For det tar på både kropp og sjel, dette.
Kroppen har forsåvidt fått litt tyn på sine 41 år, men jeg følte meg jo frisk. Og så kom cellegiften. Bryter meg ned, gjør meg syk.
Two down, two to go…
Idag er det lørdag og dag tre etter kur, og etter notatene mine fra forrige gang, skal det begynne å slippe litt taket snart. Gleder meg til det!
Two down….. Bare to igjen!
4 mm i soloppgang
Jeg var lei av å gå å dra meg i håret, og vente på at det skulle falle av. Bedre å ta det bort selv, ta kontroll over enda en ting som er mulig å ha kontroll på. Da de (korte) lokkene lå på gulvet etterpå, kjentes det veldig greit ut!
Kick-off cellegift
I ettertid ser jeg at dette er min reaksjon på medisinene, allerede fra bilturen over Saltfjellet. Jeg skjønte det bare ikke med en gang.
Cellegiften gir èn del bivirkninger, Neulasta gir èn del, og kvalmestillende medisiner gir èn del. Tilsammen blir det en hel smørje med ubehag.
Klinkekulestatus
I den ene hånden hadde jeg en rekvisisjon på parykk.
Den andre hånden ble holdt fast og godt av min kjære.
Trine Vs. Kreft 1 – 0
Kirurgen sier de har fjernet alt de mener skulle fjernes, men også at patologen ikke alltid er enig, og at det ikke er helt uvanlig med operasjon nummer to.
Analysering av klinkekule og vaktpostlymfe tar opp mot tre uker.
Operasjon klinkekule
Når det er gjort, kan jeg puste litt ut. Se litt lengre fremover. Legge en slagplan. For det blir en kamp fremover, det må jeg begynne å forberede meg på nå. For å bruke en floksel; I’ll kick cancers butt. Jepp.
Bring it, 2016!
Det blir tøffe tak, antagelig tøffere enn vi alle ser for oss nå, men det skal gå bra.
Silver Linings Notebook 