Silver Linings Notebook

Min sølvkantede dagbok – fra livet med brystkreft – og livet etterpå

Kick-off cellegift

snapchat-6975690272083117279

Kjørte til Bodø på onsdag. 10. februar.
Hadde bestemt oss for en hotellnatt og litt ‘luxus’ før kick-off.
Fikk oss et fint rom på nye Scandic Havet, og spiste en god middag på Bryggerikaia med øl og vin til. Enda litt luxus. Kjøpte med oss litt godis på vei tilbake, og sløvet i hotellsenga resten av kvelden.

Torsdag ble det god hotellfrokost, før vi dro på sykehuset.
Nytt sted denne gang; Avdeling for kreft og lindrende medisin.
Vi fant riktig venterom, og plutselig var vi igang.
Kreftsykepleier og Onkolog tok godt vare på oss, og etter noen timer hadde vi både fått snakket om alt mulig angående cellegift og bivirkninger, tatt EKG, fått en god porsjon kvalmestillende medisin, og satt første dose EC90
Så startet vi på hjemturen.
Saltfjellet på vinterstid er ikke bare kos.
Vi har kjørt noen turer opp og ned nå, i varierende vær og føre.
Et par ganger skulle det nok ha vært stengt, men vi har hatt flaks, og kommet oss over hver gang, uten større problemer. Takket være den flinke sjåføren jeg fant for snart 20 år siden, kommer vi trygt frem, hver gang.
Denne gangen følte jeg meg «bilsyk», men om det var medisinen eller føret som gjorde utslag, var usikkert.
Vi var hjemme ved åttetiden, hos blide jenter som hadde laget middag og lagt på nytt sengetøy for oss.
Litt middag fikk jeg i meg, men «bilsyken» satt i, og ville ikke gi seg.

Fredag var formen OK. Vi kjørte til byen. Handlet, hentet Miriam og dro på legekontoret for å få litt hjelp til å sette «dagen-derpå-sprøyte» (Neulasta; booster immunforsvaret). Denne tenker jeg å sette selv de neste gangene, ettersom den må settes innenfor et veldig begrenset tidsrom, for å virke som den skal.

Kreftsykepleier fra kreftavdelingen på Mo ringte. Hun ville høre hvordan det gikk, gi meg nødvendige telefonumre, og andre praktiske opplysninger. Jeg fikk dato for neste behandling, og hun ønsket meg velkommen.

Vel hjemme ble det sofaen.
«Bilsyken» kom tilbake, og fikk selskap av hodepine. Jeg fikk i meg fredagskosemiddagen, bacon & brie-sandwich, med forholdsvis god appetitt, men flatet ut i løpet av kvelden. Jeg var i elendig form, kvalm og grinete. Jeg kom meg ikke opp i senga denne kvelden, ble liggende på sofaen med bøtta ved siden av meg, men jeg kastet ikke opp.

Lørdag var bedre. Formen steg utover dagen, og sank på nytt utover kvelden, men ble ikke like ille som fredag. Miriam var salatkokk, og «Hver gang vi møtes» gikk på TV. En kveldstur fikk vi også til, i sakte fart.

Søndag startet også bra. Vi tok en kjøretur i finværet, etter at vi hadde spist amerikanske pannekaker til lunsj. Det var morsdag og valentinsdag og dag nr. 4 etter cellegift. Jeg hadde fått en fin blomsterbukett av min kjære, og av jentene fikk jeg koseklær, øyenbrynssminke og «babyfoot-sokker», og et nydelig Morsdagskort, made by Sara.
Vi spiste klubb, bacon og saltkjøtt til middag, og ostekake til dessert.
Det ble ikke luftetur denne kvelden, men filmkos.
Jeg var i dårlig form igjen; intens hodepine, og veldig kvalm, men begynte likevel å se en ende på det.

I ettertid ser jeg at dette er min reaksjon på medisinene, allerede fra bilturen over Saltfjellet. Jeg skjønte det bare ikke med en gang.
Cellegiften gir èn del bivirkninger, Neulasta gir èn del, og kvalmestillende medisiner gir èn del. Tilsammen blir det en hel smørje med ubehag.
Jeg har lest at hver kur med samme sort medisin vil gi lignende tilstand hver gang, så da er vel dette målestokken på hvordan jeg mest sannsynlig får det de neste gangene.

Alt i alt. Ja, jeg var i dårlig form, men ikke så elendig som jeg på forhånd hadde trodd jeg skulle bli. Det blir som med alt annet som er ukjent. Man prøver å spå utfallet på forhånd, googler, leser, driver research. Realiteten blir ofte litt annerledes.

One down, three to go.
Nå vet jeg sånn cirka hva jeg går til neste gang, og selv om det også blir ubehagelig, skal det gå fint!
Om ikke så alt for lenge, er det ikke så langt igjen.

 

Kategorier:2016, Brystkreft, Cellegift, Mellomtiden, Underveis

Tags: , , ,

1 reply

  1. Alle mine ECer var forskjellige. Bare å huke av hver gang du har fullført en kur! Stå på 😘

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s