En stille stund kan by på ro.
Bare skjærenes kakling utenfor, måsenes kjas, siver inn gjennom en lukket altandør. Fortsatt ikke sommervarmt nok til at jeg har åpnet den, sluppet lydene inn. Sola begynner å feste grep om dagen. Skal den seire idag?
En stille stund før mann og jenter tusler ned fra loftet. Med nyvåkne øyne, kaffetørste, frokostsultne, klar for dagen. Før TV’en blir slått på med nyheter eller Tour de France. Lyd. Leven. Liv.
Stille stunder kan også romme uro. Bekymring. For alt man skulle ha gjort. For noe man skulle hatt ugjort. For alt man ønsker å få gjort. Oppgaver og plikter. Opplevelser og oppdagelser.
Den stille stunden lover så mye. Og innfrir så ofte.
Kaffekoppen er varm å holde i. Føttene på bordkanten.
Hører lyder fra loftet. Ro eller uro slipper taket. Dagen tar over, hva den enn skal bestå av. Sola har gitt etter. Den stille stunden er over.
Kategorier:2016, Brystkreft, Mellomtiden, Underveis
Stikkord:#Breastcancer, #brystkreft, #Sol, #StilleStund
Silver Linings Notebook 
❤
LikerLikt av 1 person