Silver Linings Notebook

Min sølvkantede dagbok – fra livet med brystkreft – og livet etterpå

Two down, two to go…

png__

Plutselig hadde tre uker gått, og det var klart for andre runde!

Vi dro på sykehuset her hjemme denne gang. Først en time på røntgen for en skulder som har vært veldig kranglete, og så opp på kreftpoliklinikken.
Der tok Kreftsykepleier godt imot oss, og geleidet oss inn på et hyggelig rom med fire lenestoler.
Vi fikk kaffe og jeg fikk på en varmepute på armen som skulle få gifta.

Kreftsykepleier var veldig bestemt på å hvile mye etter hver behandling, og veldig tydelig på at det faktisk er en gift man får, som man må jobbe ut av kroppen igjen. Hun fortalte om pasienter som fikk en liten «opptur» av kortisonen vi får, og som dermed gjorde det motsatte av å hvile, for så å måtte ta støyten senere.
Det ble mye prating, å vi lærte masse nytt, både om blodprøveresultatene, lymfeødem, og hvordan praksisen var her for å gi cellegiften – noe varierende fra Bodø, men ikke mye.
Vi snakket også litt om de agressive kreftcellene jeg har, og fikk nå forståelsen av at cellegift lettere kjenner igjen og tar disse, fremfor de som ikke deler seg like raskt, noe som er veldig positivt.

Vi fikk servert lunsj av blide damer fra Termik Rana; mexikansk suppe med kjøttboller og nachos. Termik står for terminal omsorg i kommunen, og er basert på frivillig innsats.
Kreftsykepleier fra kommunen kom også innom for å hilse på, og kartlegge mitt hjelpebehov. Vi pratet en del, og avtalte besøk hjemme, slik at jentene får være med.

Vel hjemme begynte kvalmen å slå inn ganske raskt, men ikke voldsomt med det samme.
Jeg var bilsyk igjen!
I det siste har jeg også sammenlignet det med svangerskapskvalmen jeg hadde da jeg skulle ha begge jentene; konstant kvalm fra første til siste dag, der ingenting hjalp, og jeg til og med sto opp om natten for å kaste opp. Det var ganske ille, og jeg trøstet meg da med at det skulle komme noe fantastisk ut av det…. Det får kanskje bli trøsten denne gangen også!!

Idag er det lørdag og dag tre etter kur, og etter notatene mine fra forrige gang, skal det kanskje begynne å slippe litt taket snart. Gleder meg til det!
Two down….. Bare to sånne igjen!

 

Kategorier:2016, Brystkreft, Cellegift, Mellomtiden, Underveis

Tags: , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s