Hjemme igjen!
Undersøkelser og operasjon overstått.
Vi kjørte hjemmefra på tirsdag, og fikk plass på pasienthotellet fra første natt. Helt OK, om ikke akkurat hotellstandard.
Den ene sengen var grei, den andre mer som en bærbar gjesteseng. Her har man ikke planlagt ut fra prinsippet om at pårørende også skal ha det bra under oppholdet.
Når det gjelder mat, kunne jeg skrevet et langt kapittel. Kort sagt; det ene brødet smakte veldig godt. Ellers var det lite utvalg, og av det som ble servert, var det ofte tomt på fatene. Middagene prøvde vi ikke, de fristet bare ikke.
Det ble middag på Peppes denne kvelden.
Lettsvidde, pannestekte løkringer til forrett, etterfulgt av en middels god pizza.
Onsdag var det fra den ene undesøkelsen til den andre.
Startet medd MR-røntgen. Der lå jeg på magen, med puppene hengende ned, og fikk kontrastvæske i blodet.
Deretter var det lungerøntgen.
Så gikk vi til Brystdiagnostisk senter (BDS), samtale med kreftsykepleier og kirurg. Her fikk jeg også en sprøyte med radioaktivt stoff inn i brystet, som skulle påvise vaktpostlymfen på ytterligere en røntgen etterpå. Etter blodprøver på slutten av dagen, var jeg ferdig.
Vi tok en tur til City Nord, fikk handlet litt, og prøvde å spise litt, men her var maten rett og slett så elendig, at vi oppgitt forlot stedet, til fordel for brødskivene på pasienthotellet. Det sier litt.
Neste morgen møtte vi på dagkirurgisk avdeling klokken 10.
Jeg ble hentet inn en time senere, fikk på meg en operasjonspysj, og ble plassert i en hvilestol.
Klokken 13 ble jeg tatt med inn på operasjonsstue 3, og lagt i narkose.
To timer senere var jeg på oppvåkning, og hadde en del vondt. Jeg fikk smertestillende i blodet et par ganger, og så en pille.
Overlegen kom innom, men jeg husker ikke hva hun sa. Jeg ringte Roy, og jeg ringte Mamma.
Til slutt var det på tide å dra, og Roy kjørte meg i rullestol til rommet vårt.
Roy dro ut for å kjøpe middag, og jeg lovte å sitte helt i ro i sengen til han kom tilbake. Kjempesultne begge to, spiste vi det første smakfulle måltidet siden vi kom til Bodø, fettdryppende bacon-cheese-burgere fra Anna’s gatekjøkken. Ikke akkurat slikt vi spiser mye av hjemme.
Jeg hadde lite vondt, og tok smertestillende før jeg la meg, mest fordi jeg var redd for at det skulle bli vondt i løpet av natten. Det ble lite søvn likevel, og 5.30 var jeg lysvåken.
Roy våknet rundt 7, og gikk for å hente kaffe til oss. Kaffemaskinen var tom, og det ble ikke kaffe på oss før nærmere 9.
Utreisessamtale på BDS.
Kirurgen sier de har fjernet alt de mener skulle fjernes, men også at patologen ikke alltid er enig, og at det ikke er helt uvanlig med operasjon nummer to.
Analysering av klinkekule og vaktpostlymfe tar opp mot tre uker (ikke bare èn), og ny time i Bodø er satt til 1. februar. Da får jeg de endelige resultatene, og veien videre skal planlegges.
Vi pakket sakene våre, og dro fra sykehuset for denne gang.
Igjen innom City Nord. Roy tok helgehandelen der, mens jeg gikk for å kjøpe en planlegger jeg skal bruke fremover.
Sola skinte over Saltfjellet, og vi kunne ta solbrillene på, for første gang i år.
Vi hentet Miriam på skolen på vei hjem, Sara dro på overnattingsbesøk, Svigermor hadde støvsuget og brettet klær, Lisa kom innom en snartur, vi spiste god mat og så en film før leggetid, og det beste i verden var å være hjemme igjen.
Kategorier:2016, Brystkreft, Mellomtiden, Underveis
Stikkord:#Breastcancer, #brystkreft, #Operasjon, #Radioaktiv, #Sol
Silver Linings Notebook 