Silver Linings Notebook

Min sølvkantede dagbok – fra livet med brystkreft – og livet etterpå

It’s a wrap!!

wp-1469603438006.jpg

Den siste posen med cellegift finner veien inn i armen min.
Slitne blodårer gjør så godt de kan for siste gang. Pålitelige og iherdige, tross all juling de har gjennomgått. Samarbeider med resten av kroppen om å få jobben gjort. Krysse målstreken.
Fire runder EC90 og 12 runder Taxol. Check. Ferdig. Finito.

Når jeg går ut døra på sykehuset idag, kan jeg krysse av et nytt punkt på bli-frisk-lista mi. 11.februar til 27.juli har vært krevende og givende på samme tid. Jeg har oppnådd og jeg har mistet. Jeg har grått og ledd. Følt på sorg og redsel, men også glede og kjærlighet.
Jeg har lært, og jeg har levd, på godt og vondt.

Når jeg nå forlater kreftavdelingen på Helgelandssykehuset, gjør jeg det med en enorm glede for at et kapittel er ferdig, men også med stor takknemlighet og gode følelser for alt jeg har opplevd her. Jeg har blitt kjent med flotte mennesker, deriblant verdens beste sykepleiere!

I uker og måneder med variabel form, og variabelt humør, har disse nydelige damene tatt godt vare på meg, støttet, beroliget og trøstet.
De har tatt hver minste bekymring på alvor, ryddet opp i dem, og fjernet dem.
De har servert kaffe i fine kopper, frukt i ditto skåler, og hengt opp nye gardiner, fordi pene omgivelser også er god medisin.
De har tatt godt imot både mann, jenter og mor, tatt seg tid til å snakke med dem, fortelle og forklare.
For alt dette, og mere til, er jeg både ydmyk og evig takknemlig.

Idag kom også champagne(bruse)n og flagget fram. Andre har blitt feiret før meg, og jeg har fått vært med på feiringen.
Nå var det endelig min tur. Jeg, mann, jenter og sykepleiere hevet høye stettglass, og jeg var veldig glad og litt rørt.
Nå skal jeg videre til neste punkt på lista.
Såeh… Peace out, rom 206!!

screenshot_20160727-111644.pngwp-1469603452185.pngwp-1469603465843.jpgsnapchat-7515604726313965485.jpgsnapchat-4990459723110160168.jpgsnapchat-1084223065528403218.jpgsnapchat-2209550532511662819.jpgdsc_0039.jpgdsc_0120_2.jpgdsc_0036_2.jpgdsc_0020_3.jpg

 

Kategorier:2016, Brystkreft, Cellegift, Mellomtiden, Trippel Negativ, Underveis

Stikkord: , , , ,

2 replies

  1. Du er stein-tøff! Jeg greide ikke de to siste taxol-kurene. Kroppen min sa absolutt nei! Håper likevel at jeg har fått all den cellegiften jeg skal ha!

    Likt av 1 person

    • Det har du! 😉
      De hadde aldri latt deg stoppe, hvis de ikke mente det var nok….
      Husk at dette er standard behandlingsprosedyre, kanskje hadde du egentlig ikke trengt noen, men for sikkerhets skyld, osv….
      10 kurer er veldig bra! Mange klarer ikke mer enn 7-8.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s