Nytt år, nye muligheter, sies det.
Mye av året er allerede er planlagt, uten at jeg kjenner til mange av detaljene enda.
Sånn rent praktisk, starter det med en haug av undersøkelser i Bodø 13. januar.
14. januar skal jeg opereres. «Klinkekula» mi skal ut, sammen med vevet rundt, såkalt Brystbevarende kirurgi. Dagen etter operasjon kan jeg reise hjem, hvis alt går etter planen. Det gjør det nok.
7-8 uker etter operasjonen skal jeg starte med strålebehandling. Selv om jeg har googlet og lest en hel masse om det, er jeg ganske uvitende om hvordan dette gjøres, og oppleves. Jeg finner vel tidsnok ut av det.
Tidsmessig faller strålingen på omtrent samme tid som jeg skulle ha sittet på et fly til Tenerife, en lenge utsatt ferietur med min kjære. Fikk endelig tatt meg på tak og bestilt turen som vi har snakket om i snart to år, ca. èn uke før jeg fant klinkekula. Javel. Den får vente litt til!
I juni har vi planlagt tur til Gøteborg medd gode venner. Fire dager med slaraffenliv, god mat, utepils, Iron Maiden på Ullevi Stadion. Satser på at vi kan gjennomføre denne, frem til det motsatte eventuelt er bevist!
Jeg benyttet den nest siste dagen i 2015 til å informere venner om ståa.
Dette var noe jeg hadde gruet meg til, og antagelig tenkt mere på, enn jeg var klar over. Det er noe med det, å si det høyt. Det blir så altfor virkelig.
Samtidig ville jeg ikke at de skulle høre det «på bygda», så da var det viktig å få sagt det selv.
Å snakke om det i telefonen, har vært vanskelig. Det blir bare gråt og stillhet, jeg får ikke formidlet slik jeg egentlig vil, og det er helt umulig å få en klem.
Så da ble det personlige meldinger til hver enkelt. På facebook. Kanskje ikke den mest anerkjente kanalen for slike beskjeder, men det var riktig for meg. Responsen var umiddelbar, det flommet inn gode tanker fra alle kanter, og katta var kommet ut av sekken. Nå vil det være mulig å snakke mer om det, behandle det som en sannhet, til og med dra en spøk. Åpenhet.
Nyttårsaften feiret vi hos søster og svoger, som hadde invitert til «All inclusive». Det var det, helt ned til sjokoladen på puta.
Det ble kalkun, fyrverkeri, og god stemning.
Ved midnatt klemte jeg alle litt ekstra, kjente litt på det, at overgangen til dette nyåret var litt annerledes enn tidligere år.
Kjente samtidig at dette mestrer jeg, at jeg har gode folk rundt meg, at det ikke er slutten på noe, men begynnelsen.
Det blir tøffe tak, antagelig tøffere enn vi alle ser for oss nå, men det skal gå bra.
2016 er i gang, og jeg er klar.
Bring it!!
Kategorier:#TaTilbakeLivet, 2016, Brystkreft, Underveis
Stikkord:#Breastcancer, #Bringit, #brystkreft, #Nyttår
Silver Linings Notebook 